fredag 1. juni 2012

Bandet mitt spiller ikke progrock : Liv Eirill Evensen


 

KULT!
Lett å lesa.
Nydeleg balanse mellom tekst og bilete.
Her held det ikkje å berre lesa teksten eller berre sjå  på bileta. For å få heile romanen med deg, må du faktisk bruka tid på begge delar =0)
Illustratøren heiter Ronja S. Berge - verd å merka seg!


Ja, dette handlar (som tittelene og framsida indikerar sterkt) om musikk. Jippi!
Men det handlar om mykje meir enn det : om å finna sin plass, om å stå trygt i seg sjølv!

Helle spelar bass. Ho er tøff og og spelar bra. Ho blir fast bassist i eit progrockband med berre gutar frå før. Det går fint først, men på ein fest rotar Helle med vokalisten:
"Jeg har gjort hovedtabbe nummer en og må betale prisen for det. Først roter jeg med Sebastian. Så blir han fjern og sur. Så endrer bandet øvingstider uten å si fra. Snart kommer de til å juge på seg at bandet er oppløst, for å bli kvitt meg. Det er den klassiske historien."

Heime har Helle det heller ikkje uproblematisk. Mora har ein ny mann og faren er flytta nordover og har funne seg eit nytt liv der. Helle leitar i dei gamle sakene hans under trappa og prøver å finna meininga med livet.


Det aller beste med denne boka er etter mi meining coveret! Eg diggar det! Eg spår at mange kjem til å lesa denne berre på grunn av at den ser så cool ut. Eg spår vidare at dei ikkje kjem til å verta skuffa!
Skulle berre ønskt at det var klikkbare lenker til musikken inne i boka...


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar